Jeg holder på å tenke hva du skal gjøre i sommer og så jeg konkluderte med at det nå er tre venner av meg som har valgt å anskaffe et basseng akkurat i tide for sommeren, vet ikke om de fikk noen gruppe rabatter eller om det er slik at de bare kom til den konklusjon at dette året var rett år å kjøpe et basseng. Men uansett, jeg er glad for at de har basseng for nå kan man slappe av sammen med dem i sommer. De er litt som å være i utlandet når du ligger i et badebasseng i sommervarmen, så kan du nesten drømme bort at du ikke er i Norge lenger. Den gode ting om det hele er at det sparer en masse penger for å ikke gå noe sted i sommer. Så jeg heller spare pengene mine, og jeg går bort et sted for vinteren i stedet.

Alle får det de fortjener før eller senere, der ble jeg alltid fortalt som barn. Selvfølgelig er det ikke sant. Det vet alle voksne. Snarere er det slik at de som ikke fortjener noe som helst få det andre er svært fortjent. Omvendt karma også. Karma av ukjente fullmektig. Dessverre er det så ofte. Med sykdommer urinveisinfeksjon eller hvorfor ikke malaria rammer nesten alltid folk som har egentlig ikke gjort noe for å fortjene det. Hvis det er noen tøffe økonomiske krise eller depresjon, er det neppe den dumdristige börsvd: er mest berørt. Nei, det er dem som allerede hadde noen som kan svelge den bitre medisin mest. Så det vil nok alltid være. Jeg antar at i hvert tilfelle. All historisk erfaring tyder på nettopp det. Men fortsatt du vil ha litt tro på denne ideen om karma, at det vil jevne seg ut i det lange løp på noen måte. Jeg har hvert vanskelig å gi slipp på ideen om en slags kosmisk rettferdighet.

Ja, det bekymrer jeg om verden noen ganger. Men det meste jeg bekymre folk jeg liker. Nå kanskje jeg ikke måtte gjøre det for alltid. I de fleste tilfeller kan de håndtere selv også, men min innsats og verden som helhet ikke jeg kan gjøre mye om deg selv. Det lønner seg i hvert fall ikke å gå rundt med en generell bekymring, betyr det ikke har noen bruk for. I slike tilfeller er det mye bedre å gjøre noe konkret om det. Donere til et fond eller kanskje starte med noe veldedighetsarbeid. Men jeg har ikke helt tid til det. Akkurat nå er det mye på mitt bord, kan man si. Det er mer eller mindre opptatt hele tiden. Jeg knapt har tid til å opprettholde min (riktignok hobby-relatert) forskningsinnsats rundt benskjørhet, som jeg synes er veldig uheldig. Så det var sikkert ikke før. På et tidspunkt hadde jeg tid eller energi overhodet. Selv om det er klart, er tider endrer kurset.

Noen mennesker er som fuzzy av seg selv til naturen. Uskarpt i kantene, vet du like godt var egentlig ikke deres personlige slutter og en annen begynner. Eller jeg vet ikke ærlig. Dette kan forstås å være noe som jeg har bare fått med meg. Jeg liker meg uansett se at noen mennesker en eller annen måte har mulighet til å problemfri glir over den personlige og mening-rate spektrum. Jeg både misunner dem og være glad for at jeg ikke er den samme. Jeg har selv nemlig et fast sett av meninger, tro og eksterne parametere for min egen person. Noen vil kanskje si at jeg er begrenset, eske, men jeg tror at for å kunne gjøre noen form for verdi må du først finne ut hva du ikke kan gjøre. De små tingene som er viktigst i min mening, akkurat som gule flekken er kritisk til øyets funksjon å ta en fullstendig irrelevant eksempel.

Jeg har alltid lurt på hvordan det føles når du kommer på en av disse helt genial, revolusjonerende ide. Scream Eureka Arkimedes eller hva gjør du egentlig? Det kan selvsagt også vurdere det slik oppfunnet hjulet eller kommer i noen andre av samme vekt ville ikke tenke mye på det i det hele tatt. Hjuluppfinnaren kanskje ikke trodd det var så viktig i det hele tatt og kan teoretisk måles til noen andre langt viktigere. Kanskje satte ham eller henne og kutte i noen andre rare redskaper av flint til å plukke einer (siden du kan ha trodd at einebær var gode til å effektivt gå ned i vekt. Likeledes kan Einstein ha jobbet med en brødrister med innebygd radio mens han brøt denne relativitetsteorien og munn atomer sånn litt på siden. Det kunne ha vært så. Kanskje Bell mente at hans diagonal äggklyvare var av mye større betydning for menneskeheten enn telefonen. Ja, eller kanskje ikke.

Generelt, når man forestiller seg fremtiden, har du sannsynligvis enten tenke på et paradis eller en mørk dystopia. Det vanligvis ikke har så mange mellomliggende posisjoner. I hvert ikke på film. Eller kanskje det gjør det likevel, tross alt. Men så, eller jeg tenker i alle fall det er slik, vanligvis folk sannsynligvis tenker på en fremtid som er litt bedre enn det vi har nå. Folk generelt liker å tro at alt blir bedre hele tiden. Jeg tror ikke det er så sørgelig. Verden, eller i det minste vår sivilisasjon er i klimakteriet eller noe, og når det er over bare venter alderdom, resignasjon og til slutt død. Eller er det kanskje litt altfor pessimistisk, men jeg kan ikke dele den optimistiske troen på fremtiden som så mange insisterer. Nå er det også mulig at jeg tilfeldigvis er i litt dårlig humør for øyeblikket.